Spiritismens inntog i kristendommen

En ny tid er her - "New Age" - tiden for:

Bibelord

For disse er falske apostler, bedragerske arbeidere, som omskaper seg til Kristi apostler. Og det er ikke noe å undre seg over. For Satan selv omskaper seg til en lysets engel. Derfor er det ikke noe stort om tjenerne hans også omskaper seg til rettferdighetens tjenere. Men deres ende skal bli i samsvar med deres gjerninger

2.Kor 11,13-15

Bibelens profetiske advarersler om den store forførelsen i endetiden oppfylles nå:
Og Og han ropte kraftig med høy røst og sa: «Falt, falt er den store Babylon, og hun er blitt et bosted for demoner, et fengsel for hver uren ånd - Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa: «Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager. Joh. Åp 18, vers 2 og 4

Essek W Kenyon (1867-1948) begynte i 1892 å studere ved "Emerson College" i Boston.  Rektor ved denne skolen var Charles Wesley Emerson. Emerson  grunnla  skolen i 1880 og prekte og underviste klassisk New Thought lære. Fra 1903 var Emerson medlem av Christian Science, og forble der til sin død. C.W Emerson var, og skulle bli en frontfigur innen den metafysiske kulten New Thought.  På denne måten ble de metafysiske kultenes tankeverden den tankeverden Essek W. Kenyon tenkte i.
    Essek W. Kenyon, Kenneth Hagins lærefader, har da også en lære som er merkelig lik det som læres i New Thought, Unity og Christian Science.

Kenyons lære: Til tross for at Kenyon tar uttrykkelig avstand fra de metafysiske kultene, lærer han gang etter gang det samme som kultene lærer.

Kenyon ønsket å stå på de tradisjonelle kirkenes side mot Christian Scienece, Unity, New Thought - og Spiritismen, som også var på kraftig frammarsj i det tidlige 20.århundre. Han ønsket å ta opp kampen mot dem, og da særlig på det feltet der de høstet størst triumfer: De overnaturlige manifestasjonene, ikke minst helbredelsene. Kenyon mente å finne svaret som en middelvei mellom kirkesamfunnenes døde liberalisme og kultenes ekstremisme. Det var den "nye typen kristendom" som han mente å ha fått åpenbart for seg:  Den hadde to nøkkelbegreper. Ved å ta i bruk disse nye mulighetene ville kirkene kunne by massene de overnaturlige manifestasjonene de hungret etter og de helbredelsene de ellers fant hos f. eks. Christian Science, mente Kenyon.  Og denne nye typen kristendom ville etterhvert skape en  type overmennesker av  kristne:

Kenyons lære danner grunnlaget for trosbevegelsen.